Rekruttering.... lille vakre "Dorothea" i skumringen.
Bildet er tatt av Ann Mari Bjering.

Utstilling - 2016

Utstilling 

Gamle norske kuraser 

Inkludert Jubileumsutstilling for Dølafe 

28.august 

 

Glomdalsmuseet, Elverum 

 

Bilde 

Utstilling på Tynset tunet på 

Glomdalsmuseet, 

Program:

9:30 Dyra kjøres inn til utstillingsplassen

10:00 Bedømmingen starter 

12:30 Buferd, oppstart på Tynsettunet 

14:00 Premieutdeling 

Utstillingen arrangeres av Glomdalsmuseet i samarbeid med lokale representanter for Dølafelaget, Landslaget for Telemarksfe, Laget for Østlandsk Rødkolle og Avlslaget for Sidet Trønderfe og Nordlandsfe. 

PÅMELDING: 

Christina Halvorsen tel. 41 61 79 95 christina.kristianson.halvorsen@hotmail.co 

Påmelding innen 15.august. 

Husk å sende med individkort ved påmelding av dyr. 

Dyr som evt. blir påmeldt etter frist kommer ikke med i katalog. 

Alle dyr som stilles skal ha godkjent helseerklæring, være utstillingsklare og håndterbare. 

Voksne dyr blir som før med oppbinding. Det blir ikke satt opp grinder for løse voksne dyr i år. 

Oppfordrer til å melde på kalver til utstillinga, som vil bli i båser med grinder. 

Eventuell refusjon på transport avhenger av finansiering og blir i år fastsatt senere. 

Til visning/mønstring av dyr kreves passe antrekk, bunad/drakt eller annet. 

Spørsmål kan rettes til Christina Halvorsen, Olav Næve ved Glorndalsmuseet eller lokale representanter for de forskjellige rase lagene. 

 

 

Seterdagen på Glomdalsmuseet 

28. august kl. 12-16 

 

Bilde 

 

Et stort familiearrangement med masse aktiviteter for store og små, 

Smakebiter av norsk setertradisjon og utmarksliv med bl.a. seterkost, buferd, kuutstilling, musikk og dans, hesteskyss, barneaktiviteter, skogsarbeid, salg av gårdsmat, bær og urter, brødbaking i steinovn, håndverk og mye mer. 

Se hjemmesider www.glomdalsmuseet.no for mer informasjon. 

Nyttig info, klikk på linken fra NIBIO

Repotasje fra Nationen

Gunhild og Rødkollene fikk førstesiden på Nationen en lørdag i april.  En flott repostsje om Guldkolla. Kjøtt fra østlandsk rødkolle som markedsføres under guldkolla, kjøttproduksjon basert på grass foret kuer og kalver.  Kalver som går med mor til de er 6 - 8 mnd og dier melk og har en flott tilvekst på kun melk og gras.  Ett meget miljøvennelig produksjon, kun på egne ressurser. (Bildet er lastet ned fra Nationen)

Guldkolla

Her fra presantasjon av kjøtt fra østlandsk rødkolle. Her ser vi Gunhild Dangstorp, Paul Steinar Christensen Kokkim og Ann Mari Bjering Strand

Nye semin okser for 2016

6755 Myhrer, født hos Per Andreassen

Mor 56 Ågot

Morfar Kronilen 2

Mormor Erla

Far 6751 1Eng Lund

Seminokser for 2016

44018 Jønsberg  født på Jønsberg vg .skole. Hedmarkfylkeskomune

Mor 3129 Linda

Morfar 44008 Boston

mormor 3041 Lea

mormors far 44002 Rosetten

Far 44010 Vollan

Husk å oppdatere kuregistret

Husk å oppdatere Kuregistret før nyttår for å være berettiget produksjonstilskudd til bevaringsverdige storferaser.

Dette er en melding til alle som søker produksjonstilskudd  i 2016 til bevaringsverdige storferaser. Tilskuddet utbetales på grunnlag av antall dyr registrert i Kuregistret ved registreringsdato. Derfor må alle sørge for at alle opplysninger om okser , kyr og kalvinger er rapportert inn før 1.1.2016.

www.skogoglandskap.no   

Seminokser for 2016

44019 Hermann av Kalnes, født på Kalnes vidregående skole,

Østfold Fylkeskommune

Mor 926 Gunda

morfar 6773 Brynjar

Far 6771 Østby

Mormor 924

mormors far 44001 Larsbråten

En link fra Nationen

Klikk på linken og les: http://goo.gl/MV55vi

Oksekalver til semin, gårdsokse

Laget er veldig takknemlige for at dere sier i fra når dere har aktuelle oksekalver for semin eller gårdsokser.

Situasjonen til semin hittil i år er at vi har hatt 3 oksekalver inne til vurdering, men tror ikke noen ble tatt inn.  Dette skyldes, at faren(6751) hadde 2 okser inne til semin allerede. Den andre en okse etter 6756 var ikke moren renraset nok og den tredje okse etter 44012 var det mangler i avstamningen bakover i linjene.

Så vær så snille å melde i fra til Gunhild eller  Odd Roar så foretar de vurderinger ut i fra avstamning.  Det vi vet til nå er at det er utrolig mye avkom etter Boston 44008.
Meld i fra ,det er ikke ett nederlag om ikke oksen blir aktuell, men det er bedre å ha flere henvendelser og flere  okser å velge mellom.
Når det er okser til semin, vil Geno ha de inn ved 4 mnd alder for å starte testen, så meld i fra tidlig til Gunhild eller Odd Roar.   
Aktuelle okser skal meldes til laget først, og så gjør de en vurdering og sender papirer og bilder over til Anna på Genressurssentret.  Det skal tas bilder av mor og kalv, mor i helfigur, og jur fra siden og bak. 

Avlsutvalget

Avls utvalget i Lør består av Leder Gunhild Dangstorp. og Odd Roar Stenby.
Aktuelle Spørsmål om avl rettes til dem.
Har dere aktuelle oksekalver til semin, og det tenger vi tilbud fra dere om aktuelle kandidater, meld fra til

gundan@ostfoldfk.no     eller tlf  41 64 08 85 Smiler

eller

Odd Roar Stenby    tlf  91 56 11 69 Smiler

Tall for 2015

Opptur for de bevaringsverdige storferasene

16.03.2015
main description image Interessen for STN ser ut til å øke både i melkeproduksjon og ammekuproduksjon. Foto: Anna Rehnberg

For første gang siden tellingen startet i 2011 går antall avlskyr opp for alle de seks bevaringsverdige storferasene. Økningen er størst for sidet trønderfe og nordlandsfe.

Genressurssenteret publiserer årlig oppdaterte populasjonsdata for de bevaringsverdige storferasene, slik at en kan følge populasjonsutviklingen nøye. Antall avlskyr er en viktig indikator i arbeidet med å sikre disse rasene for ettertida. Selv om årets telling viser framgang for alle rasene er dette fortsatt små og sårbare raser, og fire av dem er kritisk trua.

Økning både i mjølkekyr og ammekyr
Alle raser har en svak økning i antall avlskyr og i antall besetninger. Den største økningen ser vi for sidet trønderfe og nordlandsfe (STN), med 277 avlskyr og 32 besetninger. Tall viser at 49 av de nye avlskyrne og 8 av de nye besetningene kommer fra Kukontrollen, og antas derfor å være dyr i melkeproduksjon. Resten av økningen antas å være ammekuproduksjon.

Genressurssenteret har observert at flere medlemmer, spesielt med STN, som tidligere kun har registrert i Storfekjøttkontrollen nå også rapporterer til Kuregisteret, noen som fører til at Genressurssenterets oversikt stadig blir mer fullstendig.  Dermed er nok ikke framgangen for STN i realiteten så stor som årets telling viser (23 %), men at interessen for rasen øker, både i melkeproduksjon og i ammekuproduksjon er det nok liten tvil om.

Fra neste års telling regner Genressurssenteret med å ha fått rutiner på plass som sikrer at alle kyr av de bevaringsverdige rasene som er registrert i Storfekjøttkontrollen automatisk blir registrert i Kuregisteret. Dette vil redusere arbeidet for både bøndene og Genressurssenteret samt sikre kvaliteten på dataene i Kuregisteret ytterligere.

Aktive raselag øker interessen
Østlandsk rødkolle har en god økning i antall avlskyr med 12 prosent siden i fjor, og antall besetninger har økt med hele 45 prosent, som tilsvarer 14 besetninger. Økningen er størst i Østfold og Oslo og Akershus, hvor 11 av de nye besetningene befinner seg. Det er svært positivt for en så liten rase at interessen blir spredt til flere produsenter.

Sårbarheten til en rase er veldig stor når mange av avlskyrne står i få besetninger. Bakgrunnen til den store økningen av antall besetninger for østlandsk rødkolle i disse fylkene tror Genressurssenteret kan skyldes at Raselaget for østlandsk rødkolle har bygget opp et miljø med aktive og optimistiske medlemmer i dette området, og positivitet er smittsomt. 

Østlandsk rødkolle Østlandsk rødkolle fra Aschjem gård i Ås. Foto: Anna Rehnberg / Genressurssenteret, Skog og landskap

Selv om trenden for de bevaringsverdige storferasene ser forsiktig positiv ut er det ingen tvil om at også årets tall bekrefter at de bevaringsverdige storferasene er små og svært sårbare populasjoner.

Ny telledato
Fra 2012 ble det rapportert tall fra 1. januar året tellingen ble gjennomført. Genressurssenteret husdyr har etter hvert sett at dette er en litt utradisjonell måte å gjøre det på, så for å presentere tall etter samme prinsipp som andre (skog, planter, men også GENO, NSG m.fl.) velger vi heretter å følge definisjonen «tilstanden målt 31. desember foregående år». 

Tabell 2. Antall avlskyr og besetninger med de bevaringsverdige storferasene. Tabellen viser telling per 31. desember fra 2011 til 2014. 

 

2011

 

2012

 

2013

 

2014

 

Rase

Avlskyr

Besetninger

Avlskyr

Besetninger

Avlskyr

Besetninger

Avlskyr

Besetninger

Dølafe

121

45

130

47

133

49

157

51

Østlandsk raudkolle

129

24

166

24

199

31

222

45

Vestlandsk raudkolle

130

47

119

49

128

46

146

49

Telemarkfe

333

98

301

83

276

81

298

94

Vestlandsk fjordfe

426

96

456

105

555

111

561

117

Sidet trønderfe og nordlandsfe

1016

263

1135

276

1191

277

1468

309


Grad av truethet
FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO, har publisert retningslinjer for hvordan kategorisere husdyrrasers truethet. Disse anbefalingene tar hensyn til om artens hunndyr har høy eller lav reproduksjonsevne, slik at arter der hunndyret normalt bare får ett avkom i året får en lavere terskel for når rasen er truet enn arter der hundyret kan få flere avkom per år.

For storfe, som har lav reproduksjonsevne, kategoriseres raser som har færre enn 3000 avlshunndyr som truet, og raser med færre enn 300 avlshunndyr som kritisk truet. Dette fører til at rasene dølafe, vestlandsk raudkolle, østlandsk rødkolle og telemarkfe regnes som kritisk truet, mens vestlandsk fjordfe og sidet trønderfe og nordlandsfe (STN) med sine hhv 561 og 1468 avlskyr, regnes som truet. Det er først når en rase får flere enn 3000 avlskyr at den vil flytte fra kategorien truet til sårbar.

Rase- og avlslag
Landslaget for Telemarkfe og Avlslaget for Sidet Trønderfe og Nordlandsfe fusjonerte aldri med NRF, slik som de andre nasjonale avlslagene gjorde på 1960-tallet. Disse to avlslagene har derfor fortsatt det formelle ansvaret for avlsarbeidet for sine respektive raser. Dette innebærer utvalg av avlsokser til semin og stambokføring av gardsokser. Avlslagene driver også med markedsføring av rasen, livdyrformidling og utgivelse av medlemsblad.

Norsk genressurssenter har ansvaret for avlsarbeidet for rasene dølafe, vestlandsk fjordfe, vestlandsk raudkolle og østlandsk rødkolle. Dette innefatter blant annet å stambokføre gardsokser og samarbeide med respektive raselag og Geno ved utvalg av oksekalver til semin. Raselagene jobber blant annet med livdyrformidling, markedsføring av rasen og utgivelse av medlemsblad.

Oppdatering av Kuregisteret er viktig
Kuregisteret er en slektskapsdatabase for alle de bevaringsverdige storferasene i Norge. Opplysninger fra produsenter som er registrert i Kukontrollen til Tine kommer i dag automatisk inn i Kuregisteret, mens alle andre produsenter må kontakte Norsk genressurssenter for å få registrert sine dyr her.

Manglende rapportering av kjøp og salg av dyr fra Kukontrollbesetninger til besetninger utenfor Kukontrollen er kanskje den største kilden til feil ved opptelling av populasjonene. Vi ser også at produsenter som er medlemmer av Storfekjøttkontrollen ikke alltid rapporterer til Kuregisteret. Dyr i Storfekjøttkontrollen blir derfor ikke automatisk fanget opp i tellingen. Det er derfor viktig å minne om at hver enkelt produsent har ansvar for å oppdatere Kukontrollen/Kuregisteret om endringer i sine besetninger.

 
 
 

Fra Skog og Lanskap sine sider

 

Endring i tilskudd til bevaringsverdige storferaser

07.01.2015
main description imageDet er viktig at alle kalvinger registreres for at kyrne skal være berettiget produksjonstilskudd.Foto: Anna Rehnberg / Skog og landskap

Fra 1. januar 2015 gjelder en ny forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket. Endringene påvirker blant annet tilskudd til kyr av de bevaringsverdige storferasene.

Tidligere krav om at kua skulle ha kalvet i løpet av de siste to årene, er endret til at kua pr. 1. januar må ha kalvet i løpet av de siste 15 måneder. Dette er gjort for å harmonisere reglene med generelle produksjonskrav for melkeku og ammeku.  Det er fortsatt krav om at kalvingene skal være registrert i Kuregisteret ved Norsk genressurssenter.

Tilskuddssatsene tredoblet
Produksjonstilskudd til bevaringsverdige storferaser gis over Nasjonalt miljøprogram. Tilskuddsmidlene forvaltes av Landbruksdirektoratet. Ordningen ble etablert i 2000 og tilskuddet for 2015 er satt til 2 000 kroner per dyr. Siden ordningen ble innført for 14 år siden er tilskuddssatsene tredoblet. Utviklingen i tilskuddssatsene fra 2000 framgår av tabellen nedenfor. De siste ti årene har rundt 500 produsenter årlig søkt tilskuddet.

År

Tilskuddssats pr ku/okse pr år

2000-2001

632

2002-2003

576

2004-2006

900

2007

1000

2008

1200

2009-2012

1300

2013

1800

2014

2000

2015

2000

Husk grasrotandelen

... registrert i Brønnøysund. ORGANISASJONS NR.: 998 009 953
og husk, hvis du tipper så kan vi nyte godt av grasrotandelen om du bruker organisasjonsnummeretHa ha




Genressurssentret

(Hentet fra sidene til Norsk genressurssenter.)

Mange tiltak er i gang for å bevare gamle husdyrraser. Arbeidet gjennomføres i et samarbeid mellom Genressurssenteret og ulike aktører, som private bønder og museer, raselag og genbanker.

Private bønder og museer
Det er en del bønder som har dyr av de gamle husdyrrasene og disse gjør et svært viktig arbeid for å ta vare på denne delen av husdyras genetiske mangfold. Godt spredte og mange små besetninger representerer en bedre sikring enn få og store. Noen museer har også dyr av gamle raser for å vise det gamle lokale husdyrbruket og deres plass i kulturlandskapet.

Raselag
Etter nedgangsperioden for de gamle husdyrrasene på 1960- og 1970-tallet tok interessen for slike raser seg kraftig opp igjen i løpet av 1980-tallet. Etterhvert ble det dannet interesselag for de fleste av rasene, liste over raselagene finner du ved å trykke her. Raselagene har en veldig viktig funksjon i å formidle kontakt mellom interesserte bønder, stå for livdyrformidling, gi ut medlemdsblad og bidra til mest mulig bærekraftig avlsarbeid for sine raser.

Bevaringsbesetninger
Det er opprettet flere bevaringsbesetninger for gamle norske storferaser ved flere landbruksskoler rundt om i landet. For trøndersau, trønderkanin og de to norske gåserasene smålensgås og hvit norsk gås er det opprettet formeringsbesetninger som har en viktig oppgave i å sikre oppformering og salg av livdyr for sine respektive raser.

Nedfrysing av sæd og embryo
Semin brukes systematisk i bevaringsarbeid for storfe, sau, geit og hund, og tas i bruk også for andre arter etter hvert som det teknologisk lar seg gjøre. Langtidslager av frossen sæd representerer en viktig sikring av rasene. Det er etablert levende genbanker for arter der frossent materiale ikke er mulig, eksempelvis for fjørfe, se Genbanken for fjørfe.

Kuregisteret
Kuregisteret inneholder opplysninger om hvor mange dyr som finnes av hver enkelt rase, deres slektskapsforhold og hvor dyrene er for de fem minste populasjonene av de norske storferasene. Gode registreringssystemer er av stor betydning for å holde oversikt og drive et hensiktsmessig avls- og forvaltningsarbeid. Hvis noen kjenner til dyr eller eiere av de gamle rasene som ikke finnes i Kuregisteret ønsker Genressurssenteret beskjed.

Tilskuddsordninger
Det ble fra og med år 2000 startet opp en brukerrettet tilskuddsordning for eiere av gamle storferaser for å stimulere flere til å ha kyr av disse rasene. Søknad om tilskudd følger de ordinære regelverk gitt av Landbruks- og matdepartementet og forvaltes av Statens Landbruksforvaltning. Siden 2005 kan alle besetninger med bevaringsverdige husdyrraser få støtte over tilskuddsordningene over regionale miljøprogram. Det vil variere mellom regionene i hvilken grad regionale tilskudd til gamle norske husdyrraser er etablert