Nyheter og medlemsinformasjon

Nye tall for kyr av bevaringsverdige raser

05.03.2012

Oppdaterte tall for avlskyr viser at situasjonen for de tre minste storferasene dølafe, østlandsk raukolle og vestlandsk raukolle er mer alvorlig enn tidligere antatt.

Ny telling viser at antall avlskyr for hver av de tre minste rasene dølafe, østlandsk rødkolle og vestlandsk raudkolle er så lave som 120 og 130. Dette er betraktelig lavere enn tidligere estimater som viste at antall for hver av disse rasene var rundt 200 avlskyr. Sidet trønderfe og nordlandsfe (STN) har den største populasjonen med ca. 1000 avlskyr. Deretter følger henholdsvis vestlandsk fjordfe og telemarkfe.

Alvorlig for dølafe, østlandsk rødkolle og vestlandsk raudkolle
De nye tallene viser at situasjonen i 2012 er langt mer alvorlig enn tidligere antatt for de tre minste rasene. Tidligere beregninger indikerte at antall avlskyr var i nærheten av 200 dyr for hver av disse tre rasene.
Nye tall fra Kuregisteret viser at det er 121 avlskyr av dølafe, 129 avlskyr av østlandsk rødkolle og 130 avlskyr av vestlandsk raudkolle.

Sidet trønderfe og nordlandsfe (STN) har den største populasjonen av de seks bevaringsverdige storferasene med 1016 avlskyr. I en mellomposisjon er vestlandsk fjordfe og telemarkfe, med henholdsvis 426 og 333 avlskyr. Tabellen viser antall avlskyr og antall besetninger pr rase registrert i Kuregisteret i januar 2012.

Årlig publisering av populasjonsdata
Genressurssenteret vil presentere oppdaterte populasjonsdata på sine nettsider ca 1. mars hvert år, slik at en kan følge populasjonsutviklingen nøye. Dette vil være et svært viktig overvåkingsverktøy i arbeidet for de bevaringsverdi

I 2010 ble det presentert foreløpige tall på antall avlskyr og besetninger for de bevaringsverdige storferasene. Tallene ble presentert som foreløpige da Genressurssenteret allerede da antok at de var en overestimering av den faktiske situasjonen. Etter en grundig evaluering av tellemåten og innføring av nye kontrollrutiner regner Genressurssenteret de nye tallene som så nær sannheten som det er mulig å komme.

Regelmessig overføring av data fra Kukontrollen sikrer kvaliteten
Det var et stort løft for alle, både for Genressurssenteret og gammelraseeiere som er medlemmer av Kukontrollen, da det høsten 2009 ble innført rutinemessig overføring av data fra Kukontrollen (Tine) til Kuregisteret.

Dette samarbeidet har vært svært arbeidsbesparende og gitt langt bedre kvalitet på dataene i Kuregisteret. Men da det ikke var mulig å føre over eldre data fra Kukontrollen, har Kuregisteret slitt med en del “gammelt rusk” som har ført til upresise populasjonsdata. Kildene til de uriktige populasjonsdataene regnes nå som fjernet etter at det er innført nye kontrollrutiner i Kuregisteret ved opptelling av populasjonsdata for de bevaringsverdige storferasene.

Oppdatering av Kuregisteret er viktig
Manglende rapportering av kjøp og salg av dyr fra Kukontrollbesetninger til besetninger utenfor Kukontrollen er kanskje den største kilden til feil ved opptelling av populasjonene. Det er derfor viktig å minne om at hver enkelt produsent har ansvar for å oppdatere Kukontrollen/Kuregisteret om endringer i sine besetninger.

Forskjell på gammel og ny tellemåte
Det er gjort noen endringer i den nye tellemåten for levende avlskyr i Kuregisteret. Kyr som oppfyller minst et av de følgende kriteriene er tatt ut i den nye og endelige tellemåten:

·         Kyr i Kukontrollen som er registrert som solgt til produsent utenfor Kukontrollen, og der ny eier ikke har meldt fra til Kuregisteret innen et år

·         Kyr i besetninger til produsenter som er medlemmer av Kukontrollen som ikke var oppdatert før sammenslåingen med Kuregisterert (2009), og som ikke lenger er registrert i Kukontrollen

·         Kyr der siste kalving er registrert for mer enn tre år siden

·         Kyr som ikke har registret kalv og er yngre enn 2 år (kvige) eller eldre enn 3 år.

1.     Tal på kyr

Nils S. Drabløs, leiar i laget for Vestlandsk Fjordfe, (05.03.12 12:47)

Oi! Dette var litt av eit sjokk.Vi har levd i trua på at det er minst 1000 avlskyr av VFF, etter opplysning frå Genressurssenteret.Seinast i"Økologisk landbruk"nr 1- 2012 skriv Nina Sæther at talet på kyr av VFF er 840. Vi som jobbar i laga føler at vi har jobba i lause lufta, i trua på at rasen nesten var utanfor fare.Ok, vi må sjå framover, og få partane i jordbruksforhandlingane til å bruke pengar på dei som i praksis tar vare på desse dyra. Dei gjer det viktigaste arbeidet.

2.     Dramatiske tall!

Atle Meås, sekretær avlslaget for sidet trønderfe og nordlandsfe, (05.03.12 13:44)

Det var dramatiske tall, men jeg er ikke enig i at det var et sjokk. Det er mange i gammelrasemiljøet som en stund har undret seg over hvor alle disse dyra som genressurssenteret har operert med virkelig har vært? Ute i "felten" har vi opplevd at dyretallet har minket, mens genressurssenteret ganske så hardnakket har hevdet at det har vært en jevn og stadig stigning i talla. All ære til landslaget for telemarkfe som initierte at det ble tatt tak i dette nå, før det ble enda værre. Vi skal ikke fordele noen skyld eller dvele ved hvorfor det har blitt slik. Nå er det viktigere enn noen gang at vi går på med krum hals og gjør det vi kan for å redde disse rasene. Men de nye talla burde være egnet til å åpne øynene til instanser som i det siste har støttet seg til talla fra genressurssenteret og sagt at "dette går jo framover"!

3.     Svar til Tal på kyr

Nina Sæther, (05.03.12 14:26)

Som det går fram av artikkelen så har vi ved Genressurssenteret vært klar over at de populasjonstallene vi har operert med fram til dagens nyhetsslipp sannsynligvis har vært overestimerte, men det har vært de beste tallene vi har kunnet framskaffe. Dette er også bakgrunnen for at vi har kalt de "foreløpige tall". Problemet har vært at vi har vært usikre på hvor overestimerte de har vært og hvordan vi skulle telle dataene fra Kuregisteret riktigst mulig. Mens vi har arbeidet med å finne fram til riktig tellemåte har vi valgt å bruke de samme "foreløpige tallene” i alle relevante sammenhenger for ikke å forvirre for mye. Nå som vi har landet på hvordan vi mener dataene skal telles, vil vi holde oss til bare denne nye tellemåten framover og publisere nye tall 1. mars hvert år.

(Hentet fra sidene til Norsk genressurssenter.)

Norsk genressurssenter har i samråd med Genressursutvalget for husdyr (GUH) utarbeidet kriterier som en husdyrrase må oppfylle for å kunne bli klassifisert som en bevaringsverdig rase.

Hovedkriterier til en nasjonal rase

·         Rasen skal ha vært i Norge i minst fem generasjoner uten vesentlig import av nytt avlsmateriale.

·         Dersom rasen har en søsterrase (internasjonal eller nasjonal) kan den likevel regnes som nasjonal dersom:
a. Rasen har vært genetisk isolert uten vesentlig innkryssing av annet avlsmateriale.
b. Rasen har spesielle særtrekk som resultat av f eks avvikende avlsarbeid i
forhold til søsterrasen

·         Rasen skal ha eller ha hatt næringsmessig og kulturhistorisk betydning.

·         Rasen skal ikke ha vært så fåtallig at dagens rase bare kan anses som en rekonstruksjon.

Hovedkriterier til en truet rase:
I følge FAOs definisjoner regnes en rase som truet hvis det totale antall avlshunndyr er mellom 100 og 1000 eller antall avlshanndyr er mellom 5 og 20. Videre regnes det som kritisk for en rase dersom en rase har under 100 avlshunndyr eller under 5 avlshanndyr.

 Kriterier til en bevaringsverdig rase:
En bevaringsverdig rase er en nasjonal rase med en populasjonsstørrelse som vurderes som truet eller kritisk truet.

Alle nasjonale husdyrraser inngår i det i det nasjonale genressursarbeidet, men Genressurssenteret har et spesielt ansvar for å følge opp de bevaringsverdige husdyrrasene. Lista over nasjonale og bevaringsverdige husdyrraser er ikke endelig. Det betyr at lista vil bli utvidet etter hvert som nye raser blir behandlet og vurdert av Genressurssenteret og Genressursutvalget for husdyr.

(Hentet fra sidene til Norsk genressurssenter.)

Mange tiltak er i gang for å bevare gamle husdyrraser. Arbeidet gjennomføres i et samarbeid mellom Genressurssenteret og ulike aktører, som private bønder og museer, raselag og genbanker.

Private bønder og museer
Det er en del bønder som har dyr av de gamle husdyrrasene og disse gjør et svært viktig arbeid for å ta vare på denne delen av husdyras genetiske mangfold. Godt spredte og mange små besetninger representerer en bedre sikring enn få og store. Noen museer har også dyr av gamle raser for å vise det gamle lokale husdyrbruket og deres plass i kulturlandskapet.

Raselag
Etter nedgangsperioden for de gamle husdyrrasene på 1960- og 1970-tallet tok interessen for slike raser seg kraftig opp igjen i løpet av 1980-tallet. Etterhvert ble det dannet interesselag for de fleste av rasene, liste over raselagene finner du ved å trykke her. Raselagene har en veldig viktig funksjon i å formidle kontakt mellom interesserte bønder, stå for livdyrformidling, gi ut medlemdsblad og bidra til mest mulig bærekraftig avlsarbeid for sine raser.

Bevaringsbesetninger
Det er opprettet flere bevaringsbesetninger for gamle norske storferaser ved flere landbruksskoler rundt om i landet. For trøndersau, trønderkanin og de to norske gåserasene smålensgås og hvit norsk gås er det opprettet formeringsbesetninger som har en viktig oppgave i å sikre oppformering og salg av livdyr for sine respektive raser.

Nedfrysing av sæd og embryo
Semin brukes systematisk i bevaringsarbeid for storfe, sau, geit og hund, og tas i bruk også for andre arter etter hvert som det teknologisk lar seg gjøre. Langtidslager av frossen sæd representerer en viktig sikring av rasene. Det er etablert levende genbanker for arter der frossent materiale ikke er mulig, eksempelvis for fjørfe, se Genbanken for fjørfe.

Kuregisteret
Kuregisteret inneholder opplysninger om hvor mange dyr som finnes av hver enkelt rase, deres slektskapsforhold og hvor dyrene er for de fem minste populasjonene av de norske storferasene. Gode registreringssystemer er av stor betydning for å holde oversikt og drive et hensiktsmessig avls- og forvaltningsarbeid. Hvis noen kjenner til dyr eller eiere av de gamle rasene som ikke finnes i Kuregisteret ønsker Genressurssenteret beskjed.

Tilskuddsordninger
Det ble fra og med år 2000 startet opp en brukerrettet tilskuddsordning for eiere av gamle storferaser for å stimulere flere til å ha kyr av disse rasene. Søknad om tilskudd følger de ordinære regelverk gitt av Landbruks- og matdepartementet og forvaltes av Statens Landbruksforvaltning. Siden 2005 kan alle besetninger med bevaringsverdige husdyrraser få støtte over tilskuddsordningene over regionale miljøprogram. Det vil variere mellom regionene i hvilken grad regionale tilskudd til gamle norske husdyrraser er etablert

Dette er en «kopiert» oversikt over fylker som gir tilskudd i regionale miljøprogram til bevaringsverdige husdyrraser. Oversikten er «sortert» av oss, finner du ikke ditt fylke er det fordi det ikke gis tilskudd eller de kun gir til andre husdyrraser.

Oslo, Akershus og Østfold – gir til Østlandsk rødkolle.
Krav:  minimum 6-8 uker på beite.

Buskerud - gir til alle bevaringsverdige grovfor etende dyr.  
Krav: minst 7/8 rasereine.

Telemark – Telemaksfe

Hordaland og Sogn og Fjordane  – Vestlandsk fjordfe og Vestlandsk raukolle

Sør-Trøndelag og Troms – Sidet trøndefe og Nordlandsfe

Alle fylker har sine spesielle krav.