Skogeiere rundt........

...... Gruveåsen Beitelag har uttalt at de ikke ønsker kjøttferasene tilbake i utmarka etter å ha observert en besetning av Østlandsk Rødkolle beitende i utmark de seinere 6 - 7 årene.
Østlandsk Rødkolle besetning på 70 til 100 dyr bes faktisk om å bli sluppet hvert år i plantefelt og ungskog. Dyra holder andre vekster unna i plantefelt, slik at skogplantene får utvikle seg. De er også flinke til å holde setervollene i hevd samt grasveiene i åsen oppe. Rødkollene går også godt sammen med beitende søyer og lam.
Det var mer uro i utmarka da kjøttferasene gikk der, de ødela mye siden de mer enn gjerne gomler i seg nyplantninger etc., for de spiser alt som er grønt. Alle vet at grana's rotsystem tåler lite, og det merker skogeiere spesielt nå da det ikke har vært tunge kjøttferaser i utmarka.
I området disse dyra går er det stor turistrafikk og Østlandsk Rødkolle er turist-vennelig, det er stadig noen som må stoppe å fotografere dyra. Det skjedde ikke tidligere da kjøttferasene faktisk skremte folk pga. størrelse og horn.
Østlandsk Rødkolle er nysgjerrig og de er veldig lekne.
Kan jo henvise til en artikkel i Bondebladet nr. 2/2010 der det er gjort registreringer på STN-kua mot NRF. Dette kan like godt være ØR istedet for STN.
Utmarka i Gruveåsen er langstrakt, ikke så veldig bred. En del av langsidene har utmarksgjerde pga. sau, dette er jo et lavt gjerde. Østlandsk Rødkolle går endel, de samler seg og går i lang rekke med sjefskua i front og gjerne ett av hennes avkom bakerst for å samle etternølere. De går da gjerne langt også forbi gode beiter. Så finner de et område, stopper og beiter der, snur for så å beite seg hjem igjen. Dette gjør ikke kjøttferasene, de beiter seg rett frem og snur ikke så sant de ikke møter et skikkelig solid gjerde. Dette har skjedd flere ganger og kuene må da hentes på plasser langt unna der Rødkollene aldri ville gått. ØR blir heller ikke skye når de går i utmarka.
Rødkollene slippes i utmarka uten bjeller, kun noen få har siste året fått radiobjelle. Dette at de går uten bjelle er godt for dyra og for menneskene.
Radiobjellene har også gitt oss endel kunnskap om hvordan kuene går etc. da vi kan følge dyra på en PDA eller pc'n.
*Sommeren 2009 var det ei ku med radiobjelle, hun hadde et merkelig gå-mønster i noen dager så ble hun liksom borte, merket på henne sto helt stille. Vi lurte fælt så vi sporet opp på kartet og gikk for å se om noe var galt eller "bjella" falt av, men nei.... hun bare av-vendte den store kalven sin, alt var i orden, men sur ble hun fordi vi klarte å finne henne
Kuene prater mye og har forskjellige lyder.
Østlandsk Rødkolle har også stort behov for variasjon i kosten. Dette ser vi best på vinterforinga da de faktisk kan gomle i seg halm selv om de har flott grasball.
Østlandsk Rødkolle tar vare på verdier i skogen og de er trivelige å ha med å gjøre!

Skrevet av August Skuterud/Berit Aslaksby våren 2010

Litt av landskapet der rødkollene har beita

Etter høst og vinter.......

....kommer vår og sommer, det gror og blir grønt og vakkert. Rødkollene vil ikke være rundt fjøset og gården lenger, de søker ut på jorde og bort i havna. De vet så godt hvor de finner noe snacks.
Alt grønt er ikke spiselig, men de sorterer godt. En liten tass ble veldig glad i vannplanter langs bekken, ikke så veldig bra, men....
Så opplevde vi noe merkelig. Ei ku så ut som hun hadde satt seg fast blant noen ungtrær, rogn var det, men nei... hun gikk mot trærne så at hun ikke rakk opp til det grønne, gikk rett og slett på trærne og bøyde de ned mellom beina slik at hun kunne spise. Det vil jo si at ungtrær av lauvvirke som skal tas vare på må vernes for beitende rødkoller.
Mangfold er viktig. De forskjellige arter insekter, blomster, fugler, nyttedyr m.m. skal leve der, og så mange av disse som mulig gir mangfold.
Manuell rydding, men ikke før august måned, slik at disse artene får formert seg.
Kulturbeite som ser ut som et dyrkningsjorde eller golfbane er det samme som ørken
Bildene viser også der det ingen beiting er, villnis som gjør lite ut av seg på alle måter, så er det de ensartede beite med fåtall av dårlig næringsplanter, der vokser det mest kveke.
Lett beiting av sau - storfe (rødkolle) samt endel arbeid med rydding av store trær og kratt gir på sikt beste resultat som igjen overføres de beitende dyra når de skal til videreforedling.

Litt av det meste